Når blir skattepengene utbetalt i 2024 og 2025?
Innlegget er sponset
Min egen opplevelse med skatteoppgjøret
Jeg husker første gang jeg virkelig begynte å følge med på når skattepengene kom – det var faktisk da jeg kjøpte min første leilighet. Plutselig ble det viktig å vite nøyaktig når pengene skulle komme, fordi jeg hadde planlagt å bruke refusjonen til noen oppussingsprosjekter. Sitter fortsatt og sjekker skattetaten.no religøst hver mai, selv om jeg egentlig vet datoene utenat nå.
Det som fascinerer meg mest er hvor forskjellig folk forholder seg til skatteoppgjøret. Naboen min blir helt stresset hver vinter og lurer på om hun får restskatt eller refusjon. Jeg har lært å være litt mer avslappet med årene, men må innrømme at jeg fortsatt får en liten spenning i magen når brevet fra Skatteetaten dukker opp i postkassen.
Etter mange år med å hjelpe venner og familie med skatteoppgjøret, har jeg skjønt at det er masse forvirring rundt når pengene faktisk kommer. Folk tror ofte at det er én fast dato, men virkeligheten er litt mer komplisert enn som så. Derfor tenkte jeg å dele alt jeg har lært gjennom årene – både fra egne erfaringer og fra alle gangene jeg har måttet forklare systemet til andre.
Hvis du er en av dem som lurer på når skattepengene blir utbetalt, så er du i godt selskap. Det er faktisk et av de mest googla spørsmålene hver vår, og jeg skjønner godt hvorfor. For mange av oss kan skatteoppgjøret utgjøre en betydelig sum – enten i den positive eller negative retningen.
Hovedutbetalingsdatoene for skatteoppgjøret
La meg starte med det viktigste: de faste datoene du bør huske. Etter å ha fulgt dette systemet i mange år, kan jeg si at Skatteetaten er ganske pålitelige når det gjelder timing. De fleste får skatteoppgjøret sitt utbetalt på en av tre hovedterminer gjennom sommeren.
Juni-utbetalingen kommer vanligvis rundt 20. juni. Dette gjelder de aller fleste som har levert selvangivelsen sin i tide og har en relativt enkel skattesituasjon. Jeg pleier å kalle dette «hovedutbetalingen» fordi det er her mesteparten av befolkningen får pengene sine.
I fjor fikk jeg mine 23. juni, som var litt senere enn vanlig. Det skyldes at 20. falt på en helg, og da skyver de det til nærmeste virkedag. Slike små forsinkelser skjer av og til, så ikke bli bekymret hvis det går et par dager over den annonserte datoen.
Juli-utbetalingen skjer normalt midt i juli, ofte rundt 15. juli. Denne gjelder folk som har levert litt senere, eller som har mer kompliserte skatteforhold som trenger ekstra behandlingstid. En kollega av meg som driver enkeltpersonforetak pleier alltid å få sine i denne runden.
August-utbetalingen kommer slutten av august, typisk rundt 25. august. Dette er den siste ordinære utbetalingen og gjelder de som leverte sent eller hadde skatteforhold som krevde manuell behandling.
| Utbetalingsrunde | Omtrentlig dato | Hvem det gjelder |
|---|
| Juni-utbetaling | Rundt 20. juni | De fleste med normal selvangivelse |
| Juli-utbetaling | Rundt 15. juli | Litt senere innleveringer eller kompliserte forhold |
| August-utbetaling | Rundt 25. august | Sene innleveringer eller manuell behandling |
Det jeg har lagt merke til gjennom årene, er at Skatteetaten blir stadig bedre på å kommunisere disse datoene tydelig. De publiserer vanligvis de eksakte datoene på sine nettsider allerede i januar eller februar, så du kan planlegge i god tid.
En ting som er verdt å merke seg, er at ikke alle får refusjon. Hvis du har restskatt (altså skylder penger til staten), får du også beskjed på samme tid, men da går pengene selvfølgelig den andre veien. Jeg opplevde dette en gang da jeg hadde glemt å trekke skatt av noen frilansoppdrag – ikke den mest behagelige overraskelsen!
Hvordan sjekke din personlige status
Det første jeg lærer bort til alle som spør om skatteoppgjøret, er hvor de skal sjekke sin egen status. Altfor mange sitter og venter på utbetalinger uten å faktisk vite om de får refusjon i det hele tatt.
Min side på skatteetaten.no er din beste venn. Her logger du deg inn med BankID og får oversikt over alt som skjer med skatten din. Jeg pleier å sjekke dette stedet månedlig fra mars og fremover – kanskje litt obsessivt, men det gir meg ro i sjela.
Under «Skatteoppgjør» kan du se nøyaktig hvor mye du eventuelt får tilbake, eller om du har restskatt. Det som er genialt med denne siden, er at den også viser deg når du kan forvente utbetaling. De har blitt mye bedre på å kommunisere dette de siste årene.
En gang opplevde jeg at summen endret seg mellom mars og mai. Hadde først beregnet at jeg skulle få 8 400 kroner tilbake, men endte opp med bare 6 200. Viste seg at arbeidsgiveren min hadde sendt inn korrigerte lønnsopplysninger. Sånt skjer, så det lønner seg å sjekke jevnlig.
Skattemeldingen din gir også viktige hint. Hvis du har fått tilbakebetalt for lite forskuddstrekk i forhold til det du faktisk skyldte i skatt, får du refusjon. Er det omvendt, får du restskatt. Høres enkelt ut, men jeg har opplevd at mange ikke helt skjønner sammenhengen.
Min erfaring er at folk som har hatt samme jobb hele året og ikke har hatt andre inntekter, vanligvis ender opp med en relativt liten sum – enten i pluss eller minus. De store refusjonene kommer gjerne hvis du har hatt store fradrag (som reiseutgifter til jobb), eller hvis du har skiftet jobb og fått feil forskuddstrekk.
Det som kan være litt forvirrende, er at beløpet som vises på skatteetaten.no er
før eventuelle trekk. Hvis du har ubetalte barnebidrag, studielån i mislighold eller andre offentlige krav, kan de trekke dette fra skatterefusjonen din. Jeg hjalp en venn med å finne ut hvorfor han «bare» fikk 3 000 kroner når han hadde beregnet 12 000 – viste seg at Statens innkrevingssentral hadde tatt resten for gamle studielån.
Faktorer som påvirker utbetalingstidspunktet
Gjennom årene har jeg observert et tydelig mønster i hvem som får pengene sine når. Det er ikke tilfeldig at noen må vente til august mens andre får i juni. La meg dele de viktigste faktorene jeg har lagt merke til.
Innleveringstidspunktet er den desidert viktigste faktoren. De som leverer selvangivelsen sin i januar eller februar, har enormt mye større sjanse for å komme med i juni-utbetalingen. Jeg pleier å levere min så fort jeg får alle dokumentene i februar, og har aldri måttet vente lenger enn til juni.
Min bror, derimot, er en typisk «siste-øyeblikk-person» som leverer 31. mai hvert år. Han kan like gjerne forberede seg på august-utbetalingen. Det er ikke sånn at Skatteetaten straffer sene innleveringer, men de behandler selvangivelsene i den rekkefølgen de kommer inn.
Kompleksiteten i skatteforholdene dine spiller også inn. Hvis du bare har lønn fra én arbeidsgiver og ikke har noen særlige fradrag, går behandlingen som regel fort. Men hvis du har inntekter fra flere kilder, driver egen virksomhet, har kapitalinntekter eller store fradragsbeløp, tar det lengre tid.
Jeg husker da jeg begynte å leie ut deler av leiligheten min. Plutselig hadde jeg leieinntekter å rapportere, og skatteoppgjøret tok mye lengre tid. Fra å være en trygg juni-person ble jeg plutselig august-person i to år på rad, helt til jeg lærte meg å levere all dokumentasjon superkorrekt og tidlig.
Eventuelle feil eller uklarheter forsinker også prosessen. En gang glemte jeg å rapportere en liten biinntekt fra et konsulentoppdrag. Skatteetaten oppdaget dette og sendte forespørsel om tilleggsopplysninger. Det førte til at hele skatteoppgjøret ble utsatt til september det året.
Det samme skjer hvis det er uoverensstemmelser mellom det du har rapportert og det arbeidsgivere eller banker har sendt inn om deg. Skatteetaten må da bruke tid på å undersøke og eventuelt be om klargjøringer.
Forskjell på refusjon og restskatt
Dette høres kanskje grunnleggende ut, men jeg har møtt overraskende mange som ikke helt forstår forskjellen mellom refusjon og restskatt. Siden det påvirker både når og hvordan du får pengene, synes jeg det er verdt å gå grundig gjennom.
Skatterefusjon får du når du har betalt mer skatt enn du egentlig skyldte. Dette skjer typisk hvis arbeidsgiveren din har trukket for mye forskuddsskatt, eller hvis du har fradrag som ikke var med i beregningen av forskuddstrekket. Refusjonen kommer automatisk på kontoen din på de datoene jeg nevnte tidligere.
Min største refusjon noensinne var på 23 600 kroner. Det var året jeg hadde enormt mye reiseutgifter til jobb (bodde i Trondheim men jobbet i Bergen flere måneder), pluss at jeg hadde glemt å oppdatere skattekortet etter en lønnsøkning. Husker fortsatt hvor deilig det var å se de pengene tikke inn på konto!
Restskatt betyr at du har betalt for lite skatt i løpet av året. Da skylder du penger til staten i stedet for omvendt. Restskatt forfaller til betaling 20. august, og du må betale selv – pengene trekkes ikke automatisk.
Det verste med restskatt er ikke bare at du må betale, men at det kommer renter på toppen hvis du betaler for sent. Rentesatsen er ganske høy også – jeg tror den ligger på rundt 6-7 prosent per år nå. Så det lønner seg virkelig å betale i tide.
En ting jeg har lært, er at du kan få både refusjon og restskatt samtidig. Det høres rart ut, men skjer hvis du for eksempel får refusjon på kommuneskatt men restskatt på statsskatt (eller omvendt). Da blir det totale oppgjøret differansen mellom disse.
- Refusjon utbetales automatisk på fastsatte datoer
- Restskatt må du selv betale innen 20. august
- Du kan få både refusjon og restskatt på ulike skatteelementer
- Renter påløper hvis restskatt betales for sent
- Beløpet kan endres frem til endelig skatteoppgjør
Spesielle situasjoner og unntak
Over årene har jeg støtt på flere situasjoner hvor de vanlige reglene ikke gjelder helt. Hvis du befinner deg i en av disse situasjonene, er det viktig å vite hva du kan forvente.
Nye skatteytere – de som leverer selvangivelse for første gang – kan oppleve lengre behandlingstid. Systemet må opprette all grunnleggende informasjon om deg, og de er ofte ekstra nøye med kvalitetskontrollen. Min niese opplevde dette da hun fikk sin første jobb. Selv om hun leverte tidlig, måtte hun vente til august.
Folk som har flyttet til Norge i løpet av skatteåret har ofte mer kompliserte forhold å avklare. De må dokumentere inntekter og skatter betalt i utlandet, og dette krever manuell behandling. En kollega fra Polen brukte nesten et helt år på å få sitt første norske skatteoppgjør ferdig.
Hvis du driver egen virksomhet, kommer skatteoppgjøret nesten alltid senere. Dette gjelder både enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper. Skatteetaten bruker mer tid på å kvalitetssikre næringsinntekter og -utgifter. Min frisør, som driver egen salong, pleier aldri å få skatteoppgjøret før i august.
Det som mange ikke vet, er at
visse typer inntekter kan utløse manuell kontroll. Store gevinster på aksjer, betydelige leieinntekter eller utenlandske inntekter flagges ofte for nærmere gjennomgang. Dette er ikke fordi Skatteetaten mistenker noe galt, men fordi slike inntekter er mer kompliserte å håndtere.
Hvis du har mottatt NAV-ytelser i løpet av året, kan det også påvirke behandlingstiden. NAV og Skatteetaten må avstemme opplysningene sine, og hvis det er avvik, må dette avklares før skatteoppgjøret kan ferdigstilles.
En spesiell situasjon jeg har opplevd selv, er når du har
skiftet bank i løpet av året. Hvis kontonummeret som er registrert hos Skatteetaten ikke stemmer med der du vil ha refusjonen, kan det skape forsinkelser. Heldigvis kan du enkelt oppdatere kontonummer på Min side, men det må gjøres før utbetalingen.
Vanlige misforståelser om utbetalingstidspunkt
Etter å ha hjulpet så mange med skatteoppgjøret, har jeg lagt merke til at det er noen misforståelser som går igjen år etter år. La meg rydde opp i de vanligste mytene.
Myte nummer én: «Jo tidligere du leverer, jo raskere får du pengene.» Dette stemmer bare delvis. Ja, tidlig innlevering øker sjansene for å komme med i den første utbetalingsrunden, men det er ikke sånn at hvis du leverer 1. februar får du pengene før han som leverte 15. februar. Alle som kommer inn i tide for juni-runden, får pengene på samme dag.
Myte nummer to: «Skatteetaten holder tilbake pengene mine for å tjene renter.» Dette hører jeg faktisk ganske ofte, og det er helt feil. Skatteetaten tjener ikke renter på skatterefusjoner som ikke er utbetalt ennå. De bruker rett og slett tid på å behandle millioner av selvangivelser, og det går ikke fortere enn det går.
En misforståelse som irriterer meg litt, er at
folk tror de kan påskynde prosessen ved å ringe eller sende henvendelser. Med mindre det er snakk om helt spesielle omstendigheter (som at du trenger pengene til å betale for livsnødvendig medisinsk behandling), hjelper det ikke å kontakte dem. Du får bare beskjed om å vente på ordinær behandling.
Mange tror også at store refusjoner tar lengre tid å behandle. Det stemmer ikke. En refusjon på 50 000 kroner behandles like fort som en på 5 000 kroner, forutsatt at skatteforholdene er like enkle. Det som tar tid er kompleksiteten i skatteopplegget, ikke størrelsen på beløpet.
En misforståelse som kan være kostbar, er at
folk tror restskatt betales automatisk. Det gjør den ikke! Hvis du har restskatt, må du selv sørge for å betale den innen fristen. Skatteetaten kan ikke bare ta pengene fra kontoen din uten videre.
- Sjekk først om du faktisk får refusjon eller har restskatt
- Verifiser at kontonummeret ditt er oppdatert hos Skatteetaten
- Vær tålmodig – henvendelser påskynder ikke prosessen
- Husk at behandlingstid avhenger av kompleksitet, ikke beløpsstørrelse
- Hold øye med eventuelle endringer i beregningen frem til endelig oppgjør
Tekniske utfordringer og forsinkelser
Selv om Skatteetaten vanligvis er ganske pålitelige med sine datoer, har jeg opplevd noen situasjoner hvor ting ikke gikk helt etter planen. Det er greit å være forberedt på at tekniske problemer eller andre utfordringer kan skape forsinkelser.
Banktechniske problemer kan forsinke utbetalingene. For noen år siden var det problemer med betalingssystemet som gjorde at mange ikke fikk refusjonen sin på den planlagte datoen. Folk ble selvfølgelig bekymret og begynte å ringe både bank og Skatteetaten. Heldigvis kom pengene bare et par dager senere, men det var stress for mange.
Min erfaring er at hvis pengene ikke kommer på den annonserte datoen, bør du vente minst tre virkedager før du begynner å bekymre deg. Overføringer mellom offentlige systemer og banker kan ta litt tid, spesielt hvis det er helger i mellom.
Systemoppgraderinger hos Skatteetaten kan også skape forsinkelser. De jobber konstant med å forbedre sine datasystemer, og noen ganger medfører dette at behandlingstidene blir litt lengre enn vanlig. De er som regel flinke til å informere om dette på nettsidene sine hvis det blir aktuelt.
Et problem jeg har støtt på med noen venner, er
feil kontonummer registrert hos Skatteetaten. Hvis pengene forsøkes utbetalt til en konto som ikke eksisterer, eller som er stengt, kommer pengene tilbake til Skatteetaten. Da må du kontakte dem for å oppdatere kontonummeret og få ny utbetaling.
Utenlandske kontonummer kan være problematisk. Hvis du vil ha skatterefusjonen utbetalt til en utenlandsk konto, tar det både lengre tid og koster gebyr. En bekjent som bodde i Danmark i en periode opplevde at pengene kom nesten en måned senere enn planlagt, pluss at han måtte betale overføringsgebyr.
Et tips jeg har lært er å
sjekke kontonummeret ditt på Min side allerede i januar eller februar. Da har du god tid til å rette opp eventuelle feil før utbetalingssesongen begynner. Det er mye enklere å fikse på forhånd enn å vente på pengene og så oppdage at de ikke kommer.
Forskjeller mellom kommuner og regioner
Noe som kanskje overrasker folk, er at det kan være små forskjeller i behandlingstider avhengig av hvor i landet du bor. Dette skyldes ikke at Skatteetaten behandler folk forskjellig, men praktiske forhold rundt databehandling og arbeidsfordeling.
Skattekontor-strukturen påvirker behandlingstidene. Norge er delt inn i ulike skattekontor-regioner, og hver region har ansvar for skatteytere i sitt område. Noen regioner har historisk sett hatt litt lengre behandlingstider enn andre, ofte på grunn av kapasitetsutfordringer eller spesielt kompliserte skatteforhold i området.
Fra egen erfaring kan jeg si at
skattekontoret i Oslo-området pleier å være ganske effektive. Det samme gjelder Stavanger og Bergen. De har mye volum, men også god kapasitet til å håndtere det. Mindre skattekontor kan være både fortere og tregere, avhengig av ressursene de har tilgjengelig.
Områder med mye næringsvirksomhet opplever ofte lengre behandlingstider fordi næringsoppgjør er mer kompliserte. Jeg har venner som bor i typiske «oljekommuner» på Vestlandet, og de forteller at mange der får skatteoppgjøret senere på grunn av kompliserte lønns- og naturalytelsesordninger i oljebransjen.
Omvendt kan
områder med mange pensjonister ha kortere behandlingstider fordi pensjonsinntektene er relativt enkle å håndtere. Min tante som bor i en typisk pensjonistkommune på Sørlandet, får alltid skatteoppgjøret i den første runden.
Det som er viktig å understreke, er at disse forskjellene vanligvis bare snakker om dager eller uker, ikke måneder. Skatteetaten jobber aktivt for å jevne ut forskjellene, og de har blitt mye mindre markante de siste årene takket være bedre IT-systemer og mer effektiv arbeidsfordeling.
Planlegging og økonomi rundt skatteoppgjøret
Etter mange år med skatteoppgjør har jeg lært viktigheten av å planlegge rundt dette. Enten du forventer refusjon eller restskatt, lønner det seg å ha en plan.
Hvis du forventer refusjon, ikke regn med pengene før de faktisk kommer. Jeg har sett altfor mange som har planlagt store innkjøp eller feriereiser basert på forventet skatterefusjon, bare for å oppdage at beløpet var mindre enn forventet, eller at utbetalingen kom senere enn planlagt.
Min strategi er å
betrakte skatterefusjonen som en bonus heller enn en del av det vanlige budsjettet. På den måten blir det en positiv overraskelse når pengene kommer, i stedet for en bekymring hvis de uteblir eller blir mindre enn forventet.
For de som ofte får restskatt, er det smart å spare opp gjennom året. Jeg har en venn som driver konsulentvirksomhet ved siden av hovedjobben, og han setter av 30 prosent av alle konsulentinntektene på en egen konto. Da har han alltid nok til å betale restskatt når den kommer.
Det som kan være lurt, er å
justere forskuddstrekket hvis du år etter år får store refusjoner eller restskatt. Store refusjoner betyr at du har gitt staten et rentefritt lån gjennom året. Store restskattebeløp kan skape økonomisk stress når regningen kommer.
Du kan enkelt justere forskuddstrekket på skatteetaten.no. Jeg gjorde dette etter å ha fått store refusjoner to år på rad. Nå ender jeg opp med mindre refusjon, men får heller litt mer penger i månedslønna gjennom året.
Fremtidige endringer og digitalisering
Skatteetaten moderniserer seg kontinuerlig, og det påvirker både behandlingstider og hvordan vi får informasjon om skatteoppgjøret. Basert på hva jeg har observert de siste årene, skjer det mye spennende.
Automatiseringen øker hvert år. Flere og flere selvangivelser behandles nå helt automatisk, uten at mennesker behøver å se på dem i det hele tatt. Dette betyr raskere behandling for de som har enkle skatteforhold. Jeg merker selv at skatteoppgjøret kommer tidligere nå enn det gjorde for ti år siden.
Digital kommunikasjon blir stadig bedre. Tidligere måtte vi vente på fysisk post for å få vite resultatet av skatteoppgjøret. Nå får vi beskjed digitalt så snart behandlingen er ferdig. Mange får SMS eller e-post når skatteoppgjøret er klart på Min side.
Et område hvor jeg tror vi vil se store forbedringer, er
sanntidsoppdateringer av skatteberegninger. Allerede nå kan vi se foreløpige beregninger på Min side, men jeg tror disse vil bli mer nøyaktige og oppdateres oftere i fremtiden.
Kunstig intelligens kommer sannsynligvis til å påvirke hvordan skatteoppgjør behandles. Dette kan bety enda raskere behandling, men også bedre kvalitetskontroll som fanger opp feil tidligere i prosessen.
Det jeg er spent på, er om vi på sikt vil få
mer fleksible utbetalingsløsninger. Kanskje muligheten til å velge når på året vi vil ha refusjonen, eller muligheten til å få den delt opp i flere utbetalinger. Dette er bare spekulasjoner fra min side, men teknologien gjør slikt mulig.
Praktiske tips for å optimalisere prosessen
Basert på alle årene jeg har fulgt med på skatteoppgjør, både egne og andres, har jeg samlet noen konkrete tips som kan hjelpe deg å få prosessen til å gå smidigere.
Lever så tidlig som mulig, men ikke jag med å være først. Det som er viktigst, er å levere korrekt og komplett informasjon. Jeg pleier å vente til jeg har fått alle relevante dokumenter (lønnsslipp, renteopptegnelser fra banken, osv.) før jeg leverer, selv om det betyr at jeg leverer i mars i stedet for januar.
Dobbeltsjekk alle tall før du leverer. Selv små feil kan utløse manuell behandling og forsinke oppgjøret. Jeg har lært å skrive ut selvangivelsen og gå gjennom den systematisk med alle kildedokumentene ved siden av før jeg trykker «send inn».
Oppdater kontaktinformasjon årlig. Både adresse, telefonnummer og kontonummer. Det er kjipt å finne ut at Skatteetaten har prøvd å nå deg på en gammel adresse eller utbetale til en konto du har lukket.
En ting som har reddet meg flere ganger, er å
ta skjermbilder av skatteberegningen når jeg leverer selvangivelsen. Da kan jeg sammenligne med det endelige oppgjøret og enkelt se om noe har endret seg underveis.
Ikke vær redd for å kontakte Skatteetaten hvis noe virker rart. De har faktisk ganske god kundeservice, og det er bedre å avklare uklarheter tidlig enn å vente til problemene blir større. Jeg ringte dem en gang da jeg ikke skjønte hvorfor fradragene mine var blitt redusert, og fikk en god forklaring på direkten.
| Oppgave | Når gjøre det | Hvorfor det er viktig |
|---|
| Samle dokumenter | Januar-februar | Sikrer komplett og korrekt levering |
| Lever selvangivelse | Februar-mars | Øker sjanse for tidlig utbetaling |
| Sjekk beregning | April-mai | Fanger opp eventuelle endringer |
| Oppdater kontaktinfo | Årlig | Sikrer at kommunikasjon og utbetaling går rett |
Hva gjøre hvis pengene ikke kommer som forventet
Selv med all planlegging og forberedelse kan ting gå galt. Gjennom årene har jeg selv opplevd, og hjulpet andre med, situasjoner hvor skatteoppgjøret ikke gikk som forventet.
Først og fremst: ikke panikk hvis pengene ikke kommer på den annonserte datoen. Som jeg nevnte tidligere, kan det være tekniske forsinkelser eller andre praktiske årsaker. Vent minst en uke før du begynner å undersøke saken.
Sjekk Min side grundig. Kanskje har noe endret seg i beregningen din siden sist du sjekket. Eller kanskje har du fått restskatt i stedet for refusjon. Det har hendt at folk har sittet og ventet på refusjon som aldri kom, fordi de egentlig hadde fått restskatt.
Kontroller at kontonummeret er riktig. Hvis Skatteetaten har forsøkt å utbetale til feil konto, vil pengene komme tilbake til dem, og du må be om ny utbetaling. Dette kan ta flere uker å ordne opp i.
Hvis alt ser riktig ut og du fortsatt ikke har fått pengene etter to uker, er det på tide å
kontakte Skatteetaten direkte. De har flere kontaktmuligheter: telefon, chat på nettsiden, eller digital henvendelse gjennom Min side. Min erfaring er at telefon ofte gir raskest svar.
Ha tålmodighet med kundeservice. Spesielt i mai og juni kan det være lange køer fordi mange har spørsmål om skatteoppgjøret. Jeg pleier å ringe tidlig på dagen eller sent på dagen for å unngå de verste køene.
En ting som er verdt å huske, er at
Skatteetaten kan trekke fra andre offentlige krav uten at du nødvendigvis har fått beskjed på forhånd. Hvis du har ubetalt barnebidrag, studielån i mislighold, eller andre krav fra det offentlige, kan disse trekkes fra skatterefusjonen din.